Midt ute i havgapet i Boknafjorden ligger Kvitsøy

Kvitsøy

Midt ute i havgapet i Boknafjorden ligger Kvitsøy. En øykommune omgitt av mye vær og vind men som med sine 365 små øyer og holmer også gir lunere farvann.
Kvitsøy har pr. 2018 ca. 540 innbyggere.

Kvitsøy fyr

Det høye hvitmalte fyret er ikke vanskelig å skimre ute på Kvitsøy`s ellers så flate landskap. Kvitsøy fyr ble bygget i 1829, den gang 18 meter høyt. Senere, i 1859 ble fyret påbygd ytterligere 7 meter til dagens høyde samtidig som det fikk elektrisk linsesystem i lyshuset. Ved siden av fyret er det bygget en modell av det originale vippefyret som ble satt opp på Kvitsøy i 1700.

Trafikksentralen

Kvitsøy har i lang tid vært en sentral veiviser for ferdsel til sjøs, og Trafikksentralen som ble etablert på Kvitsøy i 2003 har tatt denne viktig funksjon med seg videre. Fra Kvitsøy trafikksentral overvåkes all kysttrafikk fra Bømlafjorden i nord til Jærens rev i sør. I 2014 ble trafikksentralen tildelt Kvitsøy kommunes byggeskikkspris for det arkitekttegnede bygget som er utformet etter styrhuset på ei ferje.

Radiosenderne

Fra begynnelsen av 1980-tallet til 2002 var de høye radiosenderne på Krågøy et sentralt kjennetegn for Kvitsøy. Disse syv sendemastene syntes godt når man så utover Kvitsøy fra fastlandet. Sammen med selve senderbygget utgjorde disse mastene «Kvitsøysenderen» som sendte ut både mellom- og kortbølger, begge deler for radio. Nå er det kun senderbygget og basene til mastene som er synlige spor etter senderanlegget. Området på Krågøy hvor sendestasjonen ligger skal disponeres av Statens vegvesen i forbindelse med utbyggingen av RogFast.

Natur og fugleliv

Foto: John Jastrey

De små øyene som ligger nærmest Fjøløy heter Eime og Heglane og er kjent for et yrende fugleliv. Disse øyene er vernet som naturreservat og inngår i et fuglefredningsområde. Kvitsøy er et attraktivt sted for ornitologer (fuglekikkere) som stadig er på utflukter til Kvitsøy og øyene rundt for å få med seg både kjente fuglearter og de av mer sjelden art. I havområdene rundt Kvitsøy finner man også et rikt dyreliv med blant annet sel, niser, ulike fiskearter, tareskog og selvsagt hummer. I hummerfiskesesongen oktober til november er det stor aktivitet i sjøområdene rundt Kvitsøy hvor hummernæring og hummerfiske har dype røtter. På Kvitsøy hummermuseum kan man lære mer om Kvitsøy`s storhetstid med hummernæring og -eksport.

Kulturlandskap og kulturminner

Kvitsøy var et av de områdene i Norge som først ble isfritt etter istiden. Det vil si at det tidlig ble befolket av mennesker som bosatte seg der og det er flere spor å finne etter tidligere bosetting både på hovedøya og de små øyene rundt. Garden Hviding er den eldste, og dekket i tidligere tider sannsynligvis større deler av kommunen. Det knytter seg mye spennende historie til kulturminnene på Kvitsøy, blant annet sagnet om Kong Hviding, en konge som ble hauglagt på Krossøy. Sammen med naturlandskapet utgjør de mange synlige kulturminnene et rikt kulturlandskap. Blant annet kan man ta turen til steinkorset på Krossøy hvor det i 1016 ble gjort et historisk forlik mellom Olav den hellige og Erling Skjalgsson. Her finner du også ruinene etter den første steinkirken som er registrert på Kvitsøy. Bøndene på Kvitsøy vet å ta godt vare på og gjøre nytte av kulturlandskapet. Særlig med tanke på beite og varemerket Kvitsøylam. Den nasjonale kulturlandskapsprisen ble tildelt bøndene på Kvitsøy i 2017.
Er man interessert i nyere historie kan man ta turen mellom Håland og Ydstebø hvor man finner flere bunkerser og kanoninnstillinger etter 2. verdenskrig. Da krigen startet ble mange kanoner og batterier styrt fra Randaberg før aktiviteten etter hvert ble flyttet ut til Kvitsøy. Både kanoner og batterier ble strategisk plassert på øya og ble styrt av den tyske marinen. Kvitsøy inngikk dermed som en del av Atlanterhavsvollen, en festningslinje som strakte seg fra Nordishavet til Pyreneene i Frankrike.
Kvitsøy kirke er en av Norges eldste gjenværende trekirker. Kirken antas å være bygd i siste del av 1500-tallet. Den stod ferdig med benkerader og altertavle rundt 1620. Den originale altertavlen malt av kunstneren Godtfried Handtzel ble bragt tilbake til Kvitsøy kirke i 2003 etter at den i flere år ble oppbevart på Norsk folkemuseum. Rosemalingen på de originale tømmerveggene ble malt opp igjen under restaureringsarbeid som ble utført i 1951. Kvitsøy kirke er fremdeles i bruk som en fullt operativ kirke i Kvitsøy sokn.