Fjøløy Fort Signalbu

Storevarden signalstasjon

Stacks Image 28
Marineküstenbatterie Kvitsøy 2/503
(2 offiserer, 21, befal, 143 soldater) Oppsatt med 4 stk 17cm SK/L40
Batteriet på Kvitsøy var ett av de første tyskerne bygget etter invasjonen. Batteriet stod ferdig allerede i juni 1940, men byggearbeidene fortsatte i flere år. Batteriet var satt opp med samme skyts som marinebatteriet på Vigdel, men her i stillinger som hadde 360 graders skuddfelt. Av de fire stillingene er i dag tre i grei stand, men noe overgrodde, den fjerde er noe rasert og delvis begravd.
Utover kanonstillingene ligger det et utall bunkere spredd over et stort område i og rundt batteriet. Kvitsøy var også oppsatt med ekstra luftvernkanoner, og ble flere ganger brukt til å skyte mot britiske fly.
Fjøløy fort er tyskbygget (1941) og bestod opprinnelig av 3-21 cm mobile/flyttbare kanoner av eldre type.Tidlig etter krigen ble kanonene endret til 15 cm/L45 og det ble bygget ytterligere en standplass (kanon 2),slik at antallet kanoner økte til 4 stk. I 1959 fikk Fjøløy 4-12,7 cm kanoner,hentet fra Stapnes sør for Egersund.
Klepp kystfort HKB 2/978

Batteriet vart foreløpig satt opp ved gardshusa l Loten sumaren 1941. Frå vinteren/våren 1942 og til freden 8. mai 1945, var batteriet operert frå festninga her i Klepp. Saman med (frå aust) forta på Finnøy, Randaberg, Fjøløy, Kvitsøy, Skudenes og Syre, danna Klepp svert god forsvar av innseglinga til Boknafjorden, Karmsundet, Mastarfjorden, Kvitsøyfjorden og Byfjorden. Det var såleis ein solid del av «Festung Norwegen» og «Atlantic Wall». Fortet var ikkje nokon gong i kamp. Hovedskytset var fire K332 (f) 10,5 cm kanoner, som luftvern hadde fortet to stk. 2 cm Flak 30.
Heeresküstenbatterie Tau 6/978
(2 offiserer, 18 befal, 71 soldater) Oppsatt med 4 stk 10cm K17/04. HKB Tau stod klart på Borgåsen nord for Tau i mai 1941 og sikret sammen med batteriet på Finnøy Taljgefjordens løp inn mot nordre del av Stavanger havn. Kanonene, som var fra første verdenskrig, stod i fire åpne stillinger. Bak hver stilling var ammunisjonslagre og mannskapsforlegninger sprengt inn i fjellet. Hver kanonstilling hadde i tillegg mindre ammunisjonslagre forbundet med skyttergraver og maskingeværstillinger. Kommandosentralen ligger et stykke høyere i terrenget, bed god utsikt vestover. Omlag 600 meter nord for batteriet ligger to narrestillinger hvor det ble satt opp falske kanoner i tre. Telefonlinjene fra Tau gikk i luftspenn til narrestillingene, hvorpå de lå skjult i jorden opp til det virkelige batteriet. Etter krigen ble fortet tatt opp i det norske kystartilleriet. En hel del moderniseringer ble foretatt opp til 80 tallet, blant annet ble to tyske 10,5cm SKC/32 kanoner satt opp i 1976. Kanonene var opprinnelig montert av tyskerne som luftvern i ”Flakbatterie Femhöje” ved Esbjerg i Danmark. Kanonene ble sendt til Norge i 1959, hvor de gjennomgikk en større overhaling ved Kongsberg våpenfabrikk. Batteriet ble sanert i 2013 og det er nå bare få spor etter militær aktivitet på Borgåsen.

Erik Ettrup

Heeresküstenbatterie Bø/Randaberg 7/978
(2 offiserer, 19 befal, 107 soldater)
Oppsatt med 6 stk 15cm K416(f)
Området Ytre bø sør vest for Tungenes var i juni 1942 ferdig utbygget med det nordligste batteriet på Stavanger halvøya. Sammen med 5/978 på Fjøløy, sperret de innseilingen til Boknafjorden. Hovedskytset var plassert i store åpne stillinger, noe som er typisk for denne typen kanoner langs hele Atlanterhavsvollen. Ved hver kanonstilling er det to bunkere, en for ammunisjon, og en som dekningsrom ved flyalarm. Ildledningen ble gjort fra en Regelbau 636 standardbunker. Denne står fritt i terrenget og er godt synlig. Inni bunkeren er det unormalt mye originaltekst på veggene, og over dørene. Ut ifra disse benevnelsene, er det lett å se hva de forskjellige rommene i bunkeren ble brukt til. Bunkeren har i dag ingen utvendig kamuflasje, men under krigen var den kamuflert som en låve.

Erik Ettrup

Heeresküstenbatterie Finnöy 4/978
(1 offiser, 18 befal, 78 soldater) Oppsatt med 3 stk 15 cm K16, forsterket med en fjerde kanon i 1944 Batteriet på Finnøy var plassert på vestsiden av Finnøy. Batteriet skulle beskytte innseilingen i Boknafjorden og sundet inn mot Talgjefjorden og var operativt fra sommeren 1941. Batteriet var ett av flere som var plassert langt inne i fjorden for å hindre fiendtlige styrker å gå inn til Stavanger fra nord. Batteriet hadde en feltmessig forsterket kommandobunker, samt fire kanonstillinger. Nesten alle bunkere ved batteriet er fremdeles intakte, men spesielt interessant er de to store tunnelanleggene. Det ene, som sent i krigen ble brukt som forlegning, er kledd med bueganger i murstein, og fremstår nesten som nytt. Den andre ble brukt som ammunisjonslager og er derfor ikke kledd på innsiden. Flere godt bevarte luftvernstillinger samt noen bunkere kan sees på høyden bak batteriet.

Erik Ettrup


Militær

Militærhistorisk informasjon (Trykk på rød prikk på kartet for å få opp bilde og tekst)

Stacks Image 82

Steds informasjon (Trykk på blå prikk på kartet for å få opp bilde og tekst)