Torpedobåten "Hval"
 
Nøytralitetsvakten under første verdenskrig

 
Utbruddet av første verdenskrig 28. juli 1914 resulterte i norsk sjømilitær mobilisering for å ivareta norsk nøytralitet, og Vestlandseskadren ble satt opp med base i Bergen men hadde også fast stasjonering av torpedobåter både i Tananger og Kopervik for å patruljere skipsleden langs Jærkysten og på Haugalandet. Kystvaktstasjoner med observatører ble opprettet på sentrale steder langs hele kysten, eksempelvis på Kvitsøy og ved Skudenes, for å holde utkikk etter uanmeldt eller såkalt mistenkelig trafikk. Disse tiltakene var dermed noen av de aller første sjømilitære tiltak som ble organisert på Vestlandet etter unionsbruddet og var i hovedsak rettet mot å hindre brudd på norsk nøytralitet, samt beskytte den norske fiskeriflåten.
 
Britene var nok litt usikre på det nye Norge sitt politiske ståsted etter unionsoppløsningen, sett i lys av de store tyske flåtestyrkene som hver sommer frem til 1914 hadde besøkt norske fjorder. En av de første operasjonene den britiske marinen utførte etter krigsutbruddet var på grunn av denne usikkerheten rettet nettopp mot norgeskysten.
 
Kun få dager etter at Storbritannia hadde erklært krig mot Tyskland, den 10. august 1914, ble sjefen på torpedobåten «Hval» gjort oppmerksom på et britisk krigsskip som gikk inn Byfjorden mot Stavanger havn. Torpedobåten gikk ut fra Tananger og la seg etter inntrengeren og fulgte dem via Stavanger havn helt inn til Gandsfjorden, ut igjen gjennom Lindøysundet og videre rundt Åmøy før turen gikk tilbake til Tungenes via Mastrafjorden. Utenfor Tungenes lå da ytterligere fem britiske lette kryssere fra 1st Light cruiser squadron og ventet. Kaptein Georg Jackobsen på torpedobåten «Hval» praiet krysseren «HMS Southampton» og flotiljesjef Commodore William Goodenough kom ombord i torpedobåten hvor han hadde en lengre samtale med den norske offiseren. Goodenough forklarte at de var sendt ut for å undersøke meldinger om et tysk ubåtstøttepunkt som skulle befinne seg i Stavangerdistriktet og lurte naturligvis på om Kaptein Jackobsen hadde kjennskap til noe slik. Jackobsen avfeide ryktene og Goodenough synes tydeligvis at den norske kapteinen var såpass troverdig at videre undersøkelser ikke var nødvendig.
Episoden i Stavanger understrekte ikke bare at fiendtlige baser i norske fjorder var en bekymring for den britiske marinen, men også at man var villige til å strekke seg ut over norsk nøytralitet for å hindre tyskerne i å etablere ubåtstøttepunkter i Norge.
Norge forsøkte etter beste evne å hevde sin nøytralitet gjennom krigen, men ikke uten en viss skepsis fra de allierte. Sverige hadde tilsynelatende et nært forhold til Tyskland og med en sterk tilknytning til Sverige og hyppige tyske flåtebesøk i norske fjorder var det flere som mente at Norges holdning var litt flakkende uten faste standpunkter.

Kildehenvisning:
Sivilt vanvidd og militær fornuft, Robert Bloch Johnsen, side 225
The Grand fleet 1914-1916, Admiral Viscount Jellicoe, side 95
The Grand fleet 1914-1916, Admiral Viscount Jellicoe, side 248