Oskar Finnesand gestorben, Beerdigung Montag. Vater.

Stacks Image 5

Oskar Finnesand


Vi har sett tidligere fra Ingvald Finnesand en tillatelse til å sende et telegram Fra Konrad Finnesand til Marton Finnesand på Rubbestadneset, det gjelder døden og begravelsen til sønnen Oskar. Jeg kjente god til at Oskar døde av difteri under krigen, men viste ikke så mye mer om dette. Da måtte jeg spør de gamle. Bestemor Sigrid Finnesand som var gift med Marton visste en del, Marton hadde jo fortalt om dette. Søster til Oskar Klara Søndenå sier at hun husket dette som om det var i går så der fikk jeg vite det meste. Difteriepidemier var utbredt under krigen og Mosterøy ble også rammet. Her er historien om hvordan familien rundt Oskar opplevde dette.

Stacks Image 9

 Telegram: Ingvald Finnesand


Oskar døde den 10. januar 1944 av difteri, 16 år gammel.

Når Oskar døde var broren Marton på Rubbestadneset på et verft for å skifte ut en motor på fiskebåten. Han var der sammen med onkelen Torin Finnesand og søskenbarnet Johan Finnesand. De fikk utført jobben og gikk hjemover. På veien hjem gikk noe galt med motoren og de måtte tilbake til verftet for å fikse motoren. Dette tok sin tid og de var redde for at de ikke kom hjem til begravelsen, men det gikk bra og de kom hjem kvelden før.
 
Difteri er en infeksjon i nese og hals som skyldes difteribakterien, den lager et giftstoff (difteri-toksinet) som kan angripe hjerte, nyre og nervesystemet. Sykdommen arter seg som en akutt infeksjon i øvre luftveier med dannelsen av en fastsittende membran. Dette gir alvorlig pustebesvær og som kan føre til døden. På den tiden hadde sykdommen en dødelighet på 30 - 40%. Pasienten døde av kvelning eller hjertestans. De som overlevde kunne bli helt fiske, noen fikk hjerteproblemer og noen fikk varige lammelser. Smitten spres lett gjennom dråper eller direkte kontakt. Under 2, verdenskrig var det difteri - epidemier i Norge. Det var mest barn og unge som ble smittet. Når difteri ble oppdaget kunne skoler bli stengt og alle tilstelninger med barn tilstede forbudt. Skolene kunne holde stengt i flere måneder til barna var vaksinerte hvis de fikk tak i vaksine, det var ikke like lett på den tida.
 
Oskar var en livlig gutt, alltid i godt humør. Han var flink til å synge og han spilte orgel. Han likte god å snekre, han og en kamerat var ofte i kjelleren og snekret, samtidig som de sang. Julen 1943 var det juletrefest på bedehuset, Oskar spilte orgel og det var mange barn tilstede. Kanskje ble smitten spredd på denne festen? Det var mange barn som ble syke av difteri i januar 1944. Noen dager etter festen ble Oskar syk og det ble raskt konstatert at det var difteri. Han ble isolert på et rom der han lå helt alene, bare mora fikk komme inn med mat til han. Hun måtte ha på seg spesielle klær når hun gikk inn. Søsknene snakket med han, men de måtte sitte i gangen med lukket dør når de snakket med han. Etter hvert ble situasjonen verre og han måtte på sykehus. Faren reiste til Stavanger på sykehuset med han. Når Konrad og Oskar reiste var det siste gang familien fikk se Oskar, da var han hovnet så mye opp at haka og halsen gikk i ett og hode var bøyd bakover. Når han var på sykehuset var det bare faren som fikk lov til å besøke han. Der lå han isolert og faren fikk se sønnen sin gjennom glasset i døra. I 10 dager lå han på sykehuset. Etter hvert så det ut til at han ble bedre, den siste dagen var faren på besøk og han var på bedringen vei. Klokken seks samme kvelden fikk han en medisin som var ganske ny, klokken halv ni døde han av hjertestans.
 
Magda og Konrad hadde ikke telefon, derfor ringte sykehuset til naboen Kristian Haugvaldstad og han kom med dødsbudskapet i nitida om kvelden. Oskar ble lagt i kiste og frakte hjem, kista ble plassert i løa hjemme på gården. De var fortsatt redde for smittefare selv etter at han var død, derfor kunne de ikke få se han etter at han var kommet hjem. Begravelsen ble også holdt hjemme ute på tunet. Dette var i januar, det var kaldt og masse snø. Presten var sein og kom ikke når han skulle, Konrad sendte dattera si Klara ned til brygga for å se etter presten som kom da. Etter begravelsen gikk alle rett hjem og kista ble fraktet til kirkegården, de beste kammeratene hans bar kista.
 
Etter dette ble rommet vasket og desinfisert og klærne hans brente de. Mora ble aldri den samme igjen etter å ha mistet den kjære sønnen sin.
 
Det var kjent at det var difterismitte på øya i forkant av dette og Oskar var veldig redd for denne sykdommen. Han kjeftet på søsknene sine og likte ikke at de gikk ut og traff andre om kveldene av redsel for at noen skulle bli smittet. Han var også bekymret for juletrefesten, men stilte opp når de ville ha han til å spille orgel.
 
Kåre Finnesand (bror til Ottar) døde også av difteri, Kåre døde den 8. januar 1944, 8 år gammel. De andre ble friske for difteri, noen hadde hjerteproblemer en god stund etterpå og en jente ble lam etter sykdommen.
 
 
Martin Finnesand, august 2015.