Gravfølget til tre britiske flygere

Stacks Image 5

Disse bildene er tatt 3. oktober 1940 og viser gravfølget til tre britiske flygere som ble begravet i Østhusvik under stort lokalt oppmøte. Foranledningen startet noen måneder tidligere, den 25. juni 1940, da tre britiske Bristol Blenheim bombefly fra 254 Coastal Command var kommet inn til kysten syd for Sola. Tyske jagerfly gikk på vingene fra Sola og traff på de britiske flyene på nordlig kurs mellom Randaberg og Kvitsøy. Nesten umiddelbart ble ett av de britiske flyene skutt ned og styrtet i Hugasundet syd av Kvitsøy. Piloten Arthur j. Hill overlevde på mirakuløst vis styrten, men de to andre i flyet kom aldri til overflaten. 50 minutter senere ble Hill plukket opp av Lauritz Ydstebø som hadde sett at flyet gikk i sjøen. Lauritz tok med seg den britiske piloten hjem til Kvitsøy hvor han fikk tørre klær og mat, senere på kvelden ble de enige om at eneste utvei var at han overgav seg til tyskerne som holdt til på øya. Hill ble satt i fangenskap i Tyskland hvor han ble til krigens slutt.

 
Tilbake til 25. juni 1940 så brøt Flight Sergeant Percival Cory av østover med sitt fly, mens det tredje flyet brøt av vestover. Da Cory passerte Mastrafjorden var et tysk jagerfly kommet like opp på halen og kampen var i gang. Snart slo kulene inn i det britiske flyet og det falt bokstavelig talt som en stein fra himmelen over Østhusvik. Flyet traff bakken i stor hastighet på gården til Ole Nedrebø, tilsynelatende eksploderte bombelasten om bord i det flyet traff bakken. Percival Cory, David Campbell og Francis Kinghan ble drept momentant i styrten. Lensmannen ble raskt tilkalt, men da han kom til stedet var allerede fire tyske soldater fra luftvakta på Sel ankommet. Flyet var mer eller mindre pulverisert og mannskapet var ille tilredt. Levningene etter mannskapet ble gravd ned i et skogholt like ved. Det tredje flyet klarte å unnslippe, men fem unge soldater hadde altså mistet livet i løpet av disse minuttene.
 
I et brev til lensmannen den 9/7-1940 opplyste tyskerne på forespørsel at de ikke hadde noe imot at de avdøde britiske flygerne kunne begraves på en alminnelig kirkegård, hvilket altså ledet til dette store begravelsesfølget den 3. oktober 1940. Identiteten på mannskapet var gjennom hele krigen ukjent og de ble derfor gravlagt som «Engelske flygere». Etter krigen ville den britiske krigsgravkommisjonen identifisere alle ukjente graver, hvilket krevde at man åpnet dem i håp om å finne personlige eiendeler, dødsmerker eller andre ting som kunne identifisere mannskapet. De tre ble identifisert og deretter gravlagt på nytt, denne gang sammen med andre falne britiske piloter på vår frelsers gravlund i Haugesund hvor de fortsatt ligger den dag i dag. 8. mai 1995 ble det satt opp en minnestein over mannskapet i Østhusvik.
 

Kildehenvisning:
Erik Ettrup