Tyske forsyningsskip lastet med krigsmateriell

Stacks Image 5

I 1938 startet installasjonen av et radiofyr ved Fjøløy fyrstasjon. Dette var et nytt navigasjonssystem basert på en radiosender som sendte ut signaler med unike kjennetegn for hver stasjon. Ved hjelp av peileapparat kunne fartøyene fange opp signalene og dermed finne sin posisjon selv om det var tåke eller dårlig vær. Fyrmester Netland på Fjøløy fyr fikk da også driftsansvaret for et tilsvarende radiofyr på Randaberg ved Grødemshammaren. Videre nordover langs skipsleia gjennom Karmsundet ble det satt opp tilsvarende radiofyr, slik at man fikk en sammenhengende kjede av navigasjonsfyr som kunne brukes uansett vær og siktforhold. Driften av Fjøløy radiofyr ble overtatt av Fyrvesenet fra og med 31. mars 1939.

 
Ganske nøyaktig ett år senere var illevarslende beskjeder begynt å komme forsvarets etterretningsstab for øret. Situasjonen eskalerte den første uka i april 1940, og den 8. april 1940 klokken 22:18 ble følgende melding kringkastet på radio:
 
Kommanderende Admiral har bestemt at radiofyrene Lista, Feisteinen, Fjøløy, Tvedt, Marsteinen og Slotterøy skal stoppes. Videre at alle kystfyr fra svenskegrensen til Marsteinen skal slukkes.
 
En knapp halvtime senere ble fyrmester Netland på Fjøløy oppringt og fikk formidlet beskjeden fra telegrafkontoret i Stavanger. Netland skrudde av radiofyret like før klokken 23 den 8. april, lite visste han da om at tyske forsyningsskip allerede hadde kommet inn til kysten og lå ankret opp noen kilometer lenger syd, tungt lastet med krigsmateriell som i morgentimene 9. april 1940 skulle tas i bruk mot den norske stat.
 
Hvordan krigsutbruddet påvirket fyrstasjonen er gjengitt under i et brev Fyrmester Netland sendte til Fyrdirektøren knappe tre uker etter den tyske invasjonen:



Fjøløy fyr den 27. april 1940
 
 

Herr Fyrdirektør
 
Angående tjenesten og stillingen ved fyret siden krisens begynnelse, skal jeg få lov å meddele følgende:
 
Den 8. april, ca. kl. 22:45, kom det telefonisk melding fra Telegrafkontoret i Stavanger om at radiofyret på Fjøløy skulle stoppes. Denne ordre som skulle være sendt fra Fyrdirektøren ble øyeblikkelig etterkommet, samtidig som bekreftelse på mottagelse av ordren ble telegrafert til Fyrdirektøren.
 
Den 9. April ble, etter ordre fra Fyrdirektøren gjennom fyrmester Otterøen (Tungenes), fyret slukket kl. 21:30. Den 14. april opphørte Grødemhammeren å sende signaler. Årsaken er ukjent, men antagelig av en fremmed nasjon. Den 15. April ankom en tysk sjøoffiser fulgt av ti væpnede tyske soldater til fyret på den norske torpedobåten «Skarv» for å demontere radiofyret. Alle de viktigste ledningene ble avklippet og senderen tok de med seg. For denne og ladeamperemeteret som også ble fjernet, mottok jeg en slags kvittering.
 
Fra krisens begynnelse og til dags dato har fremmede fly i store mengder stadig fløyet over stasjonen i alle retninger, til dels i meget lav høyde. På grunn av den hurtighet hvormed alt foregikk, ble det ikke anledning for min kone å reise fra stasjonen, slik at hun fortsatt oppholder seg her sammen med meg. Jeg har derfor hittil ikke benyttet meg av bemyndigelsen til å ansette hjelp.
Her har de siste dagene drevet hornminer omkring i fjorden og til dels i liten avstand fra fyret. Dette har blitt rapportert til myndighetene i Stavanger, men uten resultat. Både min kone og jeg holder skarp utkikk med minene hele dagen, men ved mørkets frembrudd har vi måttet gå til Utstein kloster ca 3 km for å få nattelosji, da i har funnet det meget risikabelt å oppholde seg på fyret om natten. Som det herav vil forståes er det forbundet med stor risiko å oppholde seg ved fyret og jeg vil derfor tilbe meg fyrdirektørens tillatelse til å flytte inn til J. Finnesand. Jeg kan da gå og holde tilsyn med stasjonen hver dag så lenge det går an. Fra mine barn som oppholdt seg i Bergen har vi ikke siden krisens begynnelse ikke hørt noe da all forbindelse er avbrutt.
 
Ærbødigst
Karl Nettland

Stacks Image 9

April 1940 en av de første marinesoldatene som kom til Fjøløy.

Kildehenvisning:
Erik Ettrup