Hvem er Harold Monson
Harold Merle Monson er født i 1923 i Lakefield, Minnesota og er sønn til Beate Hodnefjell. Beate er søster til blant andre Kristine Dirdal, Bergit Edland, Olav og John Hodnefjell, Harold blir da søskenbarn til min mor Synnøve Finnesand. Beate og hennes søsken kommer fra den gården som Ole Hodnefjell bor på i dag. Far til Harold, Peter Monson er født i USA, men farfaren kommer fra Karmøy og heter Halvor Monson, farmora kommer fra Helland på Rennesøy og heter Marie Pedersdotter. Harold gifter seg med Norma Olson i 1953 og de får to barn. De var flere ganger på besøk på Mosterøy og mange herfra kjente Harold og Norma, jeg fikk selv treffe de siste gang de var her i 1993. Harold døde i 1998, Norma i 2015.
 
Som vi ser av historien til Harold begynte han i militæret sommeren 1944, da var han 21 år gammel. Et halvt år senere reiste han til Europa og ble kastet rett inn i krigen mot Tyskland. I likhet med Harold var de fleste soldatene han reiste sammen med sønner av første generasjons innvandrere fra Europa også Tyskere. De ante lite hva om de kom til og de hadde ikke vært lenge i Europa før de ble møtt med kuler og granater, og sårede og døde kammerater. Å komme hjem igjen etter krigen ble heller ikke lett, her ble han møtt med mange spørsmål fra de der hjemme. Det ble mange søvnløse og urolige netter og dagene kunne gå med til bare å så å stirre inn i en vegg. Etter hvert gikk det bedre og han kom tilbake til et mer normalt liv.
 
Militærtjenesten til Harold Monson
Harold Reiste i militæret den 19 juli i 1944 til Fort Snelling, St. Paul, Minnesota. Han dro videre derfra med tog til Little Rock, Arkansas der han hadde 17 uker med grunnleggende opplæring på Camp Joseph P. Robinson i Little Rock. Etter ti dager med permisjon hjemme i Lakefield, Minnesota, dro han med tog til Fort Mead, Maryland. Der tilbrakte han jul og nyttår. Etter videre trening forlot han Boston Mass den 3. januar 1945 og reiste med et troppeskip til Europa. De krysset et stormfullt Atlanterhav med en stor konvoi av godsskip og destroyere, de ankom Le Harve i Frankrike 12 dager senere. Alle troppene ble satt over på landgangslektere ute i den Engelske Kanal og ført til land i Le Harve. Fra Le Harve ble de transportert videre med tog i de berømte 40x8 boxcars (40x8 fots konteinere) til Epinal øst i Frankrike. Turen tok 3 dager og det var en kald tur. Etter videre trening ble de tildelt Co. E 2nd battalion, 411th regiment i den 103rd infanteridivisjonen.
 
Den 20. januar 1945 var han jegersoldat på fronten. Det var en kald og snørik vinter i Alsace Lorraine ved Grenoble. Bakken var frosset så de brukte små blokker av TNT for å sprenge hull i bakken til skyttergroper. Hele vinteren tilbrakte han langs tyske linjer, der han var med å bekjempe Tyske patruljer og de ble stadig utsatt for Tyske angrep. Han gikk med troppen sin på kveldspatrulje bak de Tyske linjene for å kutte kommunikasjonslinjer og for å finne ut hvor sterk den Tyske hæren var i deres sektor av frontlinjene.
 
Den 15. mars 1945 la hele den sjuende hæren ut på en siste offensiv for å beseire den Tyske hæren. Det var store tap i deres kompani. Etter 5 dager og 5 netter med hard kamp var det bare 27 igjen i kompaniet deres. Da krigen var slutt den 5. mai 1945 var deres kompani 12 miles (19,3km) fra Brennerpasset i Østerrike.
 
Fra slutten av mars tilbrakte han en måned på militærsykehuset i Paris der han fikk behandling for "grøftefot". I mai, juni og deler av juli bodde de på forskjellige turisthoteller, de bevoktet jernbanetunneler i Alpene ikke langt fra Innsbruck i Østerrike. På fritiden drev de med fiske og jakt, de fikk også anledning til å klatret opp på et par fjell. Ved en anledning gikk de på en dagstur gjennom Brennerpasset og ned til Bolzano i Italia.
 
I slutten av juli 1945 forlot han Østerrike og reiste til Sør-Tyskland, til et forsterkningsdepot ved Nürnberg. Der ble de trent for stridende tjeneste i Stillehavet. Krigen med Japan endte mens de var der. Da ble de sendt videre til Brussel i Belgia med tog i 40x8 boxcars. Der ble de tildelt 746th Military Police Battalion og han tjenestegjorde som militærpoliti i 5 måneder. Etterpå flyttet de hele leiren med 400 dømte fanger, med tog i 40x8 boxcars til Marseille i Frankrike. De ble der til juni 1946. Etter ankomsten i Marseille i slutten av mars ble de tildelt et hundelag og gikk vakt rundt en fangeleir for fanger dømt av en Amerikansk militærdomstol.
 
I april fikk han permisjon og dro til Norge for å besøke slektninger. Der besøkte han sin bestemor, onkler, tanter og mange søskenbarn. Til Norge reiste han med passasjertog fra Marseille til Paris og videre til Frankfurt og København, derfra tok han en liten passasjerbåt til Oslo og videre med tog til Stavanger. På tilbakereisen tok han tog fra Stavanger til Oslo og reiste videre med tog gjennom Sverige, Danmark, Tyskland, Frankrike og tilbake til Marseille. Hele reisen tok 42 dager. Under oppholdet i Brussel drar han på en ti dagers tur til London og Wigen i England og besøker slektninger til en venn i hæren.
 
Han reiser tilbake til USA fra Le Harve i Frankrike på et frakteskip. Etter åtte dager på Atlanteren ankommer han New York, og reiser vider til leiren Kilmer i New Jersy. Derfra reiser han til Fort Sheridan der han blir dimittert den 7. juli 1946.
For sin tjeneste i hæren blir han tildelt: European Victory medal, European African Eastern ribbon with 2 bronze battle stars, 3 overseas bars, Good conduct medal, Army of Occupation medal Germany, and the Combat Infantry Badge.

Kildehenvisning:
Martin Finnesand